Litteratur henviser til så og si alt av menneskelige ytringer manifestert i tekstformat. I en bred definisjon omhandler dette alt fra romaner til filmmanuskripter, men tradisjonelt sett tenker vi gjerne på litteratur som tekster som er skrevet for å utgis direkte i tekstformat, det vil si dikt, romaner, sakprosa og så videre.
Litteratur grupperes på ulike måter avhengig av hvor og hvem som grupperer. Det er relativt vanlig å gruppere litteratur etter både sjanger og kategori. Sjangeren henviser til hva slags type litteratur det er snakk om, som for eksempel sakprosa, komedie og dikt, men det finnes også et hierarki når det kommer til sjangere og et litterært verk kan havne innenfor eller i mellom to sjangere. Kategori handler om hvilken gruppe mennesker som adresseres, og ulike kategorier er blant annet “barn og ungdom”, “etniske grupper” eller “kvinner”. I tillegg har det vært vanlig å tillegge litteratur en slags status eller verdi. Høykvalitets litteratur omtales ofte som skjønnlitteratur, mens mer triviell litteratur kan bli kalt kiosklitteratur.
Litteratur har alltid vært en viktig arena for samfunnskommentarer, og det er en evig runddans mellom litteratur og samfunn. Samfunnet påvirker litteraturen, mens litteraturen påvirker samfunnet. Gjennom litteraturens verden kan vi enkelt transportere oss selv til en annen tid og få et innblikk i hvordan samfunnet var da. På en helt annen måte enn rene historiske beretninger vil kunne nå oss vil skjønnlitteraturen åpne helt nye vinduer som gir oss muligheten til å forstå samfunnsrelaterte problemer og utfordringer på en helt annen og mye mer personlig måte. Dette er også en måte for å oppleve ukjente kulturer uten å forlate vårt eget hjem. Bøker som skildrer krigstid i Afghanistan eller slaveriets åk i USA har anledning til å transportere oss over utenkelige avstander og bakover i tid på en måte som en lærebok ikke vil kunne måle seg med.
Litteratur er ikke alltid behagelig. Den skildrer for oss virkeligheter som vi kanskje ikke ønsker å tenke på, som vi ikke vet at eksisterer, men som det kanskje er viktig at vi lærer mer om. Derfor er det viktig at vi lar litteraturen få stå som det den er, uten sensur og uten forbud.